Ny terskelverdi 1,1 mill. – hva er konsekvensen for bedriftene?

Innføring av ny anskaffelseslov med tilhørende forskrifter ble noe forsinket i forhold til tidligere plan, men regjeringen har nå bestemt at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2017. Den mest overraskende endringen er at den nasjonale terskelverdien for pålagt kunngjøring i Doffin heves fra kr. 500.000,- til 1,1 millioner.

Regjeringen mener at dette vil medføre en betydelig forenkling av flere tusen anskaffelser hvert år. Det kan vi være enig i, men en annen konsekvens er at bedrifter  i større grad må ha et etablert nettverk mot offentlig sektor for å bli forespurt om å gi tilbud. De store og faste leverandørene får det enklere, de mindre og nyetablerte kan få det vanskeligere.

Bedriftsforbundet har sågar gått så langt at de hevder at regjeringen ofrer småbedrifter for å gjøre hverdagen enklere for byråkratene. NHO hevder at endringen er en katastrofe for småbedriftene ved at de aldri vil få muligheten til å komme til forhandlingsbordet.  Hva ligger egentlig i disse uttalelsene fra tunge aktører som representerer næringslivet?

Kunngjøringsplikt i Doffin gir alle kvalifiserte bedrifter mulighet til å delta i anbudskonkurranser. Endringene medfører at innkjøperen kan velge at kun de bedrifter som den offentlige innkjøperen kjenner vil få en forespørsel om å gi tilbud på innkjøp under 1,1 mill, i prinsippet minimum tre bedrifter. Offentlig sektor  kan da gå glipp av innovative løsninger og bedre tilbud. En annen konsekvens er at endringene kan gi økt grobunn for ukultur, kameraderi og korrupsjon. Den nye terskelverdien vil nemlig etterlate store innkjøpsvolumer som kommer «under raderen». Kontrollfunksjonen vil i stor grad bli overlatt til riks-, kommune- og fylkeskommunene. Ressursene til å drive kontrollvirksomhet er svært begrenset, særlig for mindre kommuner. Innkjøp som egentlig burde høre hjemme i en kunngjøringspliktig rammeavtale kan i større grad holdes skjult.

Hvordan bør bedriftenes strategi tilpasses?
Som nevnt ovenfor får bedrifter med allerede etablerte forbindelser til offentlige innkjøpere større fordeler. Disse bør selvfølgelig sørge for å behandle sine offentlige kunder på en best mulig måte innenfor de rammer som regelverket setter. Fornøyde kunder vil her, som ellers, gi gjenkjøp. Mulighet for å hente ut større marginer kan vurderes.

De bedrifter som ikke har etablerte forbindelser må bli flinkere til å markedsføre seg selv. Det er absolutt ikke forbud mot å drive generell oppsøkende salgs- og informasjonsvirksomhet mot offentlige oppdragsgivere. Vær aktiv, ring og be om møte! Det er også verd å merke seg at etter 1. juli 2015 sto oppdragsgivere helt fritt til å inngå kontrakter under kr. 100.000,- uten noen plikt til å kontakte flere. Små oppdrag kan raskt føre til enda større oppdrag.

Mange offentlige virksomheter bruker egen nettside for å kunngjøre innkjøp som er under terskelverdi. Disse innkjøpene følger enklere innkjøpsprosedyrer.  I tillegg publiserer de løpende innkjøpsavtaler og utløpsdato for disse. Vær derfor aktiv og oppsøk nettsidene til de etater du vil selge selge til: Se eksempel her.

Andre innkjøpere annonserer innkjøp under terskelverdi i lokalaviser.

Offentlige innkjøpere benytter dessuten muligheten for frivillig kunngjøring i Doffin.

Konklusjonen er at endringene i regelverket representerer både muligheter og trusler for bedriftene. Som alltid er det bedrifter som er aktive og ser muligheter som kan bli vinnere.

Hvis du er interessert i alle endringer som kommer fra 01.01. 2017, les her.

«HANG ON» – LYKKE TIL MED MULIGHETENE I DET NYE INNKJØPSREGELVERKET!